Blant den rike blomsterflora i turområdet finner vi den vakre Balder-brå. Balderbrå har kurver med hvite tungekroner og gule rørkroner.

Navnet Balderbrå er gammelt, og betyr «Balders øyenbryn». Planten er nevnt i Gylvaginning i Den yngre Edda, der den sammenlignes med Balders skjønnhet: Balder er Odins og Friggs sønn, og han er det mye godt å si om; han er den beste, og han roser alle.

Han er så fager av utseende, og så lys at det lyser av ham; ja, en blomst er så hvit, at den sammenlignes med øyenbrynene til Balder. (Balder-brå)

Den er den hviteste av alle urter, og herav kan du skjønne hvor fager han er på både hår og kropp.

Karl Schiørn skrev i 1930-årene: Er Baldersmyten fra Slagen i Vestfold?

Baldersmyten er sannsynligvis fra sen folkevandringstid.

Henrik Roberg, lokalhistoriker, har holdt mange foredrag om Baldersmyten. Her er et lite utdrag:

Balder var en gud i Norrøn mytologi. Æsene var halvt guder og halvt mennesker. Frigg, Balders mor, tok alle ting i ed på at de ikke skulle skade Balder. Han stilte seg opp foran manneringen, og æsene skjøt piler og kastet stein på han, uten virkning.

Men Frigg hadde ikke tatt mistelteinen i ed. Loke, skikkelse i norrøn mytologi, av jotunætt, fikk greie på dette.

Loke er ofte Tors eller Odins følgesvenn på deres reiser, hjelper dem ut av vanskeligheter, men kan også være svikefull eller ond. Loke lager en pil av mistelteinen og ber Hod, Balders blinde bror, om å skyte på Balder. Balder faller død om. Nanna, Balders kone, gråter over Balder. Nannas tårer kalles frøene på mistelteinen.

Øst for Karlsvik heter det Gråten, og der vokste det tidligere et stort lindetre hvor det var misteltein.

Æsene stelte til bålferd i Balders skip «Ringshorne». Hel, i dødsriket, lovte at Balder skulle få komme tilbake hvis alle gråt. Men Tokk, en omskapt Loke, ville ikke gråte. Hun svarte: Tokk vil ikke gråte tørre tårer over Balder. Min var Karls sønn aldri.

Dette er eneste sted hvor Odin benevnes som Karl. Karl - Karlsvik ?